NKK lager nye regler for alle hundeklubbene i Norge – NYTK´s råd

NKK skal lage nye regler for alle hundeklubbene i Norge. Her er NYTKs råd til NKK om hvordan disse bør se ut fremover.

Lovmalen som er grunnlaget for NYTK forslag til NKK finner du her.
(Du må ha adobe pdf reader for å lese dette pdf-vedlegget. Du kan laste ned adobe reader her, det er gratis).

KOMMENTARER til NKK LOVMAL –  NORSK YORKSHIRE TERRIER KLUBB

Generelt

Motstrid – lovteknisk utforming
Lovmalen bør ha mest mulig lik ordlyd som NKKs lover – dvs tilstrebe mest mulig fullstendig harmonisering. En avvikende ordlyd mellom lovmalen og NKKs lover (motstrid) vil virke ineffektivt og skape unødvendig uklarhet.

Lovmalen møter denne ”utfordringen” i to forskjellige situasjoner:

1)    Der NKKs lover har fastlagt innholdet i lovmalen (feks NKKs lover kap 7) kan det ikke foreligge motstrid mellom lovmalen og NKKs lover, fordi NKKs lover har høyere rang. I lovmalen er det slik motstrid på flere punkter. (Med motstrid menes at meningsinnholdet endres – slik at det oppstår to forskjellige regler i lovmal og NKKs lover som strider mot hverandre).

Rent lovteknisk kan motstrid unngås på flere måter. En mulighet er at lovmalen kun henviser til NKKs regler hvor disse har bestemmelser om lovmalens innhold. En annen mulighet er at lovmalen gjengir (dvs nærmest ”skriver av” – uten å omformulere) de reglene som gjelder på klubbplan, i kombinasjon med en bestemmelse om at NKKs lover skal ha forrang i tilfelle motstrid mellom lovmalen og NKKs regler. Denne siste løsningen gjør det fullt mulig å kun gjengi et utdrag av NKKs regler, og det er denne siste metoden vi vil anbefale for lovmalen. Selv om lovteksten dermed kanskje blir noe lengre, er det viktig for forståelsen blant medlemmene at de enklest mulig finner hele lovmalens tekst samlet i ett dokument.

2)    I tillegg inneholder lovmalen regler om årsmøte, styre osv. Dette har også NKKs lover bestemmelser om – dvs relger om styre og årsmøte for NKKs organer. Det er ingen grunn til ikke å følge samme ordlyd i lovmalen overalt hvor NKKs lover har tilsvarende bestemmelser. Det er flere grunner til dette, men først og fremst fordi NKKs lover er vel gjennomtenkte og i tillegg har forarbeider/motiver som ved mest mulig optimale harmonisering mellom lovmalen og NKKs lover, kan gi nyttig informasjon om forståelsen av lovmalens ordlyd (effektivitet). Dernest vil det være ”normalt” ut fra et alminnelig lojalitetssynspunkt å følge NKKs regler her – dvs at lovmalen legger seg så nært opptil ordlyden i lovene i det organ som står ”over”  klubbene rent organisasjonsmessig som mulig.

Det bør vurderes om det skal inntas en helt generell motstridsbestemmelse innledningsvis i lovmalen, eller om motstrid bare skal nevnes på de punkter i lovmalen hvor NKKs lover allerede har ”bestemt” innholdet i lovmalen.

Forholdet tvingende og valgfrie regler – lovteknisk utforming

Lovmalen må angi klart hva som er tvingende regler for klubbene, og hva som er valgfrie regler. Utgangspunktet rent lovteknisk bør være at alle regler som ikke er særskilt angitte som valgfrie skal være bindende. Dvs at med mindre det står eksplisitt at regelen er valgfri, er den tvingende. Dagens forslag til lovmal angir ikke dette klart, og går derfor lengre i å fremstå som tvingende på områder hvor klubbene bør ha større valgfrihet. Vi har kommentert særskilt de steder hvor vi mener det bør være valgfrihet, samt de steder hvor vi kanskje i strid med forslaget (?) har ment at reglene bør være tvingende.

Hensynet til behovet for en ”lettlest lovmal” –behovet for gjengivelser, definisjoner osv

Som sagt over: lovmalen må harmoniseres med NKKs lover og ikke endre innholdet i regler som NKK har fastslått. Innenfor denne ”rammen” er det likevel fullt mulig for lovmalen å også ha som mål å være mest mulig ”lettlest” eller forståelig for klubbene og deres organer og medlemmer.

NKKs lovmal bør strekke seg langt her i forhold til det som ellers er ”gjengs” utforming av for eksempel foreningsvilkår innenfor næringslivet, hvor det også er vanlig med vilkår i flere lag – som her mellom klubbmal og NKKs lover. Det er imidlertid en vesensforskjell i det faktum at NKKs regler omhandler i sin helhet ideell virksomhet. Dette innebærer at tilgangen til midler til ”juridiske ressurser” vil være begrenset, ettersom de færreste klubber vil ha midler til å søke juridisk bistand for å få avklart innholdet i lovmalens bestemmelser.

Lovmalen bør derfor gå betydelig lengre enn det som ellers er vanlig mht juridisk utforming av lovtekster/vilkår osv med å gjenta, utdype eller forklare lovmalens tekst. Det bør derfor unngås å kun henvise til NKKs lover – og heller gjengi de deler av denne som er gjeldende for lovmalen slik at alle regler som gjelder klubbene er samlet i ett dokument, samt at lovmalen bør søke å definere enkelte begreper nærmere. Dette er konkret beskrevet under.

Motiver til lovmalen

Det ville også vært en fordel om eventuelle motiver (forarbeidene) til lovmalen ble publisert på NKKs hjemmesider, slik at medlemmene kunne søke i disse for eventuell ytterligere informasjon om lovmalens forståelse. Og som nevnt over – og med hensyn til effektivitet: : jo nærmere lovmalens ordlyd er utformet i forhold til NKKs regler, desto ”større nytte” får klubben av de motivene/forarbeidene til NKKs lover som allerede foreligger, for det tilfelle at det ikke blir laget egne motiver for lovmalen.

Til § 1-1 Organisasjon og virkeområde

Til § 1-2 Formål

Ordlyden bør i størst mulig grad følge NKKs lovers ordlyd. Forslaget innebærer en reell endring (motstrid)  – fordi kun enkelte av NKKs momenter er tatt med – for eksempel ”bruksegenskaper” – som ikke er like sentralt for alle raser.

NKKs bestemmelse kan omskrives – for eksempel som følger: ”Klubben skal bidra til å fremme utviklingen av rasen. Den skal arbeide for at avl av rasen skjer i ønsket retning, både når det gjelder rasestandard og rasens sunnhet. I tillegg skal klubben arbeide for etisk og praktisk riktig behandling av hunder av rasen, ivareta rasens interesser i Norge og bidra til å fremme positive aktiviteter med hund og medlem”.

Det er også en sammenheng mellom reglene om medlemsplikter og sanksjoner som bør hensyntas. Et medlem er som kjent forpliktet til å følge klubbens og NKKs regler, samt å ikke motarbeide klubbens formål. Formålsparagrafens ordlyd vil derfor være et moment for klubbens vurdering av eventuell iverksettelse av sanksjoner mot medlemmet. Også derfor bør NKKs formålsparagraf i størst mulig grad gjengis i sin helhet her.

Til § 1-3 Definisjoner

Teksten gir ikke noen definisjoner – den gir kun en oversikt over hva klubbens organer består av. Og denne må gjerne tas med av pedagogiske årsaker, men dette hører ikke hjemme under overskriften ”definisjoner”. De ”egentlige” definisjonene i lovmalen står helt til slutt (”absolutt flertall” og ”kvalifisert flertall”). Vi foreslår derfor å enten kutte ut § 1-3 helt, eventuelt å flytte definisjonene av flertall hit. Eventuelt å endre overskriften til ”Klubbens organer”.

Se for øvrig avslutningsvis om behovet for definisjoner av ”pedagogiske” årsaker.

At ”avdelinger” er angitt i parentes antas være fordi det er ment å være valgfritt om klubben ønsker å ha et krav om avdelinger som et organ. Det er fornuftig, ettersom det sikkert ikke er alle klubber som har behov for avdelinger.

Til § 2-1 Medlemskap
Uttykket ”uberyktet” bør strykes. Det har ikke lengre noen mening i moderne lovtekster.

Vi er usikre på om nektelse av opptak som medlem er gjenstand for klage til Appellutvalget, dvs om AU har tilstrekkelig kompetanse til å behandle slike klagesaker iht NKKs lover. Hvis ikke bør NKKs lover justeres for å gjøre dette mulig før lovmalen angir en slik ankeadgang. Det virker fornuftig med en slik ankeadgang.

Vi kan ikke se at eksklusjon uten tidsbegrensning (fra DU og muligens kanskje også fra AU?) er en sanksjonsmulighet iht NKKs lover. Alternativene synes der å være enten ”for alltid” eller ”for nærmere angitt tid”. Dette må gjenspeiles i lovmalen for å unngå motstrid.

Til § 2-2 Medlemskontingent
Ordlyden bør være ”Alle enkeltmedlemmer skal betale…”  – ut fra alminnelig begrepsbruk i lover , hvor man benytter ”skal” for å markere forpliktelser.

Til § 2-3 Medlemsplikter
Vi viser til kommentarene over om sammenhengen mellom ordlyden i formålsparagrafen, bestemmelsene om medlemsplikter og sanksjonsreglene.

Ordlyden bør få et tillegg: ”Medlemmene er forpliktet til å sette seg inn i de til enhver tid gjeldende regler …”

Til § 2-4 Opphør av medlemskap
Det er et gjennomgående problem i utkastet at det ikke skilles mellom på den ene siden strykning av medlemskap på grunn av manglende betaling av kontingent og nektelse av medlemskap, samt på den andre siden tap av medlemskap som disiplinærreaksjon, dvs eksklusjon.

Dette må det ryddes opp i, slik at uttrykket ”strykning” kun benyttes om manglende betalingstilfellene, og ”eksklusjon” er forbeholdt tilfeller med tap av medlemskap etter en disiplinærsak (forslagets alternativer d, e, f og g).

Bestemmelsen kan med hell deles i a) utmeldelse fra medlemmet b) strykning av medlemskap som følge av (….) og b) eksklusjon av medlem som følge av (….).

Mht den foreslåtte ordlyden i lovmalen. Uttrykket ”uregulert gjeld” er ikke klart. Menes det (ubestridte) fordringer av annen type enn utestående kontingentkrav som klubben har på medlemmet? I så fall burde dette stå klart. (Bestridte fordringer på medlemmet som ikke er kontingentkrav, dvs situasjoner hvor klubben og medlemmet er uenige om hvorvidt medlemmet virkelig skylder penger eller ikke, bør kanskje ikke kunne lede til strykning av medlemskap?)

Ad f): At medlemskap opphører i alle hundeklubber er en type informasjon som godt kan stå i lovmalen av pedagogiske grunner, selv om dette hører systematisk hjemme i NKKs regler.

Ad g) Det bør fremgå at det er snakk om vedtak om eksklusjon… fra AU.

Til § 2-5 Disiplinærreaksjoner
Dette er den mest problematiske bestemmelsen slik forslaget nå fremstår. Her er det åpenbar motstrid mellom NKKs lover og lovmalen. Det er flere grunner til dette, men først og fremst skyldes dette at ikke gjengir NKKs lover, men i stedet introduserer en rekke avvikende begreper og annen systematikk – i tillegg til at utvalget av det som er gjengitt av NKKs lover fremstår som ”tilfeldig”.  I sum åpner dette for svært mange helt nye tolkningsspørsmål.

Vi viser til det som er sagt over om begrepsbruken på hhv ”strykning” og ”eksklusjon”, og nevner i tillegg:

–       Nektelse av medlemskap og strykning av medlemskap er ikke sanksjoner, og bør derfor ikke reguleres sammen med disiplinærreaksjonene.

–       Listen over mulige sanksjoner er ufullstendig i forhold til NKKs lover.

–       Det ser ut som om kun ”personer som er nektet opptakelse eller strøket som medlemmer” som kan anke til   AU. Dette er ikke i samsvar med NKKs lover.

–       Ankefristen er 4 uker i til NKKs lover.

–       Tidspunktet for når ankefristen starter sitt løp er 4 uker fra avgjørelsen ble sendt, iht NKKs lover.
Lovmalen bør i stedet starte med å vise til at NKKs kap 7, og fastslå at det er disse bestemmelsene som regulerer klubbenes disiplinærreaksjoner på klubbnivå.

Så bør lovmalen av pedagogiske grunner gjengi de viktigste bestemmelsene, blant annet hvilke handlinger som kan medføre sanksjoner (§ 7-2) og hvilke sanksjoner som kan ilegges (§7-3). Det må være 100% samsvar mellom begrepsbruken mht sanksjonene, dvs ”irettesettelse eller advarsel, tap av hedersbevisning, osv (alternativene a, b, e, f, g, h, og j i NKKs lover) og de som gjengis i lovmalen.

Det bør også fremgå hvilke klart hvilken varighet det er snakk om/tidsaspektet – dvs enten tidsbegrenset eller varig straff. Videre må ankeadgangen beskrives, og tidsfristen må samsvare med NKKs lover (4 uker fra avgjørelsen ble sendt, dvs poststemplet).

Det er tre viktige rettssikkerhetsaspekter som også bør nevnes uttrykkelig i lovmalen:

1) Det er viktig å få klart frem i lovene at ”de avgjørelsen kan få betydning for skal alltid gis anledning til å uttale seg før styret treffer sin avgjørelse”. Det fremgår ikke uttrykkelig av NKKs lover at kontradiksjonsprinsippet også gjelder på klubbplan, fordi dette er en selvfølge. Dette er imidlertid en så sentral rettssikkerhetsgaranti for det enkelte medlem, at det bør sies uttrykkelig i lovmalen. Dette kan kanskje også ha en viss preventiv effekt, fordi en korrekt saksbehandling på klubbplan nødvendigvis må ta noe tid fra styrevedtak om å åpne sak, til at medlemmet skal varsles og få uttale seg, og til styrevedtak fattes om sanksjonsileggelse eller avslutning av saken. Dette er viktig, fordi ikke alle disiplinærsaker som åpnes nødvendigvis bør ende med et vedtak om å ilegge en disiplinærreaksjon. Å nevne kontradiksjon uttrykkelig i lovmalen vil kanskje også kunne begrense antall unødvendige anker til AU på grunn av saksbehandlingsfeil.

2) Proposjonalitetsprinsippet bør også nevnes i lovmalen – dvs at det skal være forholdsmessighet mellom forseelse og sanksjon. Det er sikkert stor variasjon innad i hundemiljøet mht i hvor stor grad styret benytter sanksjoner mot medlemmene, men det vil sikkert i en del tilfeller være nyttig å minne om dette prinsippet.

3) Det bør også nevnes i lovmalen at en anke til AU har oppsettende virkning, og så bør det stå forklart i lovmalen hva dette betyr. Nemlig at medlemmet beholder alle sine medlemsrettigheter inntil AU har fattet sin beslutning i ankesaken. De færreste medlemmer vet vel hva ”oppsettende virkning” betyr, og siden også dette er et sentralt og viktig punkt i disiplinærsaker bør også dette fremgå uttrykkelig i lovmalen. Eventuelt bør dette defineres i egen egen definisjonsbestemmelse (se avslutningsvis).

På et eller annet punkt bør det fremgå klart at den teksten som står i lovmalen er en gjengivelse av NKKs lover kap 7, og at ved eventuell motstrid mellom bestemmelsene i lovmalen og NKKs lover, går NKKs lover foran.

Vi ønsker som sagt at lovmalen ikke kun henviser til NKKs kap 7 her, men faktisk gjengir de deler av teksten i NKKs lover som gjelder på klubbplan.

 

Det er også et faktum at domstolene vil akseptere et søksmål fra et medlem fra en hundeklubb som har anket til NKK og er idømt sanksjoner også der, selv om medlemmet har akseptert NKKs avgjørelse som ”endelig og bindende”. NKK bør derfor være varsomme med å innføre en klausul i lovmalen som kan virke villedende på klubbene og deres medlemmer.


Til kapittel 3 Organisasjon

Generelt ville det vært en fordel om bestemmelsene i større grad fulgte NKKs lover. Disse er vel gjennomtenkte, og det foreligger som sagt innledningsvis forarbeider/motiver til disse som kan gi opplysning om forståelsen av lovmalen hvis den følger NKKs lover her.

Alternativt bør lovmalen omredigeres i dette kapittelet, slik at de blir mer ”pedagogiske”. Feks ved å følge en naturlig tidslinje (Om årsmøtet som organ, så reglene om at årsmøtet starter med varsel om tidspunkt og påminnelse om forslagsfristen på 5 uker, så kommer innkallelsen – reglene om hva den ”skal” skal  inneholde…., og så kommer reglene om stemmerett, bestemmelsene om fremgangsmåten for avholdelse av årsmøtet, hva årsmøtet ”skal” behandle, osv.)

Med dette som generelle utgangspunkter kommenteres også de enkelte bestemmelsene fortløpende:


Til § 3-1 Høyeste myndighet

Til § 3-2 Møte- og stemmerett
Andre setning ”Med medlem forstås (…) kan strykes. Det er sagt i første setning.
Det er fornuftig å lovfeste en nedre aldersgrense på 15 år. Dette er i samsvar med annen lovgivning.

Vi er enige i at det bør være mulig å møte på årsmøtet med fullmakt, og at dette begrenses til maksimalt 2 fullmakter per person. Samt at retten til å benytte fullmakter bare bør gjelde ved valg på personer og ikke ved avstemming om saker. Dette bør være valgfritt for den enkelte klubb.

NKK bør vel ha mulighet til å oppnevne 2 representanter? Dette bør ikke være valgfritt.

Bestemmelsene om forhåndsstemmer bør gjøres valgfrie for den enkelte klubb. I klubber med stor geografisk spredning på medlemsmassen kan forhåndsstemmer være et viktig demokratisk virkemiddel. Andre klubber har kanskje ikke behov for forhåndsstemming.

NKKs lovmal bør begrense seg til å bestemme at dersom det åpnes for forhåndsstemming i klubbens lover, skal fremgangsmåten for forhåndsstemmegivning fremgå klart av innkallelsen til årsmøtet, samt å kreve at stemmegivningen skal være hemmelig. Dvs nøye seg med disse to litt generelle kravene, og heller overlate til den enkelte klubb å avgjøre nøyaktig hvilken fremgangsmåte som skal følges. Det er sikkert flere måter å gjøre dette på innenfor forsvarlige rammer.

Begrepet ”alminnelig flertall” (eller ”simpelt flertall”) er den normale måten å beskrive mer enn 50% stemmer på, så dette må gjerne stå. Se imidlertid kommentarene til ”definisjoner” nederst, som benytter ”absolutt flertall” om det samme. Vi anbefaler at ”absolutt flertall” i definisjonene avslutningsvis erstattes med ”alminnelig flertall”.

Til § 3-3 Innkalling
Det bør legges til en setning om at 8-ukersvarselet både skal inneholde tid og kanskje også sted for årsmøtet, men uansett at det skal inneholde informasjon om 5-ukersfristen til å komme med forslag til saker og kandidater på valg.

Det er viktig å sende ut et 8-ukersvarsel for å gi medlemmene oppfordring til å komme med forslag til saker og valg av personer til årsmøtet innen 5-ukersfristen. Dette kravet bør imidlertid tilpasses den økonomiske situasjonen mange klubber har – nemlig at porto tapper klubbkontoen. Det bør derfor være opp til klubben å kunne kunngjøre dette på en eller annen måte (via maillister – hvis klubben har slike, via hjemmeside – o.l) – dvs på en måte som ikke medfører kostnader for klubben.

Innkallelsen til årsmøtet må gjerne gå ut 3 uker før årsmøtet, som foreslått. Dette gir valgkomiteen 2 uker på å avklare om alle foreslåtte kandidater til valget stiller til valg, osv, før innkallelse med saksliste sendes ut og navn på kandidater osv kunngjøres overfor medlemmene.

Det bør fremgå at forslag skal være ”i hende” eller ”poststemplet” senest 5 uker før møtedato – slik at dette reelt fremstår som to valgfrie alternativer. Uttrykket ”i hende” henspeiler på et krav om skriftlige forslag. Dette kan godt fremgå eksplisitt, eventuelt defineres avslutningsvis under ”definisjoner” (enten avslutningsvis, eller som en reel definisjonsbestemmelse i § 1-3).
Til § 3-4 Årsmøtets oppgaver
Bestemmelsen fremstår som ganske ”uferdig” rent systematisk og bør i stedet størst mulig grad følge samme oppsett som NKKs lover, jf §§ 3-4 og 9-4.

Vi nøyer oss ut over dette med å kommentere enkelte ting: Slik lovmalen fremstår nå må den gi en samlet liste over saker som skal behandles innledningsvis, dvs inkludere kontingent.

Ad ”benkeforslag” og ”endringsforslag”: Hvorvidt dette tillates i den enkelte klubb må være valgfritt i lovmalen. Det bør unngås å bruke uttrykk som ”benkeforslag” og ”endringsforslag” uten ytterligere forklaring. Slik forklaring kan enten inntas i bestemmelsen her, eller defineres i en reell definisjonsbestemmelse. (Enten avslutningsvis eller i § 1-3).

Det er ingen grunn til å legge skjul på at det iblant oppstår konflikter i hundemiljøer, og at dette kan føre til et ønske fra medlemmene om et nytt styre. Det ville derfor vært en fordel om lovmalen kunne sagt noe uttrykkelig om adgangen til å stille mistillitsforslag mot styret på et ordinært årsmøte. I klubber med adgang til forhåndsstemming vil de som sender forhåndsstemme ofte ikke møte og dermed vil de heller ikke delta i stemmegivningen over et mistillitsforslag hvis det fremmes et slikt forslag på et ordinært årsmøte. I så fall er det både klargjørende og demokratisk heldig å bestemme i lovmalen at eventuelle mistillitsforslag ikke kan stilles på et ordinært årsmøte, men at det kun kan skje via reglene om ekstraordinært årsmøte. Dette vil nemlig gi alle medlemmer klar beskjed om at det er fremmet et mistillitsforslag, og dermed også en oppfordring til å møte personlig på det ekstraordinære årsmøtet og benytte seg av sin stemmerett. Det er som kjent ikke aktuelt å tillate forhåndsstemming over et mistillitsforslag, fordi dette er et forslag om sak (”skal styret avsettes eller ikke?”) og ikke valg.

Det er unødvendig kompliserende, blant annet for valgkomiteen, om lovmalen krever at medlemmene skal velge styremedlemmer  inn i spesifikke stillinger. Stillingen som kasserer, nestleder, sekretær osv bør det enkelte styre kunne avklare og fordele seg i mellom (eller hente inn sekretær og kasserer utenfra, som foreslått) når det er valgt. Dette bør derfor være valgfritt – eventuelt styrkes helt i lovmalen.

Avsnittet om at personer som er dømt etter Dyrevernloven må justeres for å komme i samsvar med gjeldende lov – både tittel og dette med hva man kan domfelles for etter denne. Det enkleste er vel å kutte dette ut, og heller stole på at reglene om disiplinærreaksjoner og fradømmelse av verv kan anvendes til å fradømme verv dersom det skulle vise seg at noen som har vært straffet etter Dyrevelferdsloven er innvalgt i klubbposisjon.
Til § 3-5 Ekstraordinært årsmøte
Ekstraordinært årsmøte kan også kreves på et ordinært årsmøte. Dette bør kanskje nevnes uttrykkelig. Dette er spesielt aktuelt hvis lovmalen også sier uttrykkelig at mistillitsforslag ikke kan stilles på årsmøter hvor medlemmene har benyttet forhåndsstemmer.

Til § 4-1 Styret
Antall styremedlemmer bør det være opp til den enkelte klubb å bestemme.

Til § 4-2 Vedtak og representasjon
Her bør lovmalen følge NKKs lover – dvs at det er tilstrekkelig at halvparten av styrets medlemmer møter. En slik ordlyd er også lovteknisk enkel. Dette kan godt lovfestes som tvingende regel.

Begrepet ”fungerende leder” må dog erstattes med ”styreleder”, fordi uttrykket ”fungerende leder” betyr at nestleder fungerer som leder i styreleders sted.

Det bør uansett ikke stilles noe krav om hvem av styrets medlemmer som må være til stede for at styret skal være beslutningsdyktig. Dvs at styret kan vøre beslutningsdyktig ut fra antall oppmøtte medlemmer, uten at leder og nestleder nødvendigvis må være til stede. Dette er spesielt viktig dersom disse av en eller annen grunn skulle trekke seg fra arbeidet sitt – og varamedlemmene ”rykker opp” som styremedlemmer. Da må styret stå fritt til å fortsatt fatte beslutninger. Her bør lovmalen endres, og endringen gjøres tvingende for å samsvare med NKKs regel.

Det er videre viktig å ikke fravike det alminnelige prinsippet om at hvert enkelt styremedlem kan kreve avholdt et styremøte. Dette har sammenheng med at hvert enkelt styremedlem kan holdes personlig ansvarlige for styrets handlinger. Dermed bør også det enkelte medlem kunne kreve et styremøte. Dette bør lovmalen gjenspeile.

Enkelte styrer er av den (feilaktige) oppfatning at styreprotokollene er ”interne arbeidsdokumenter”. Det bør derfor tilføyes at styreprotokollene skal være tilgjengelige for medlemmene på årsmøtet og på ekstraordinært årsmøte. Gjerne også en setning om at de skal følge det til enhver tid valgte styre. (Det bør bli slutt på den uheldige praksisen hvor avgåtte styremedlemmer beholder alle klubbdokumenter og dermed vanskeliggjør en forsvarlig drift av klubben for sine etterfølgere i styret.)

Til § 4-3 Styrets oppgaver
De siste tre punktene må være valgfrie. Selv om det selvsagt er ønskelig at hver enkelt klubb har også dette på plass.

Til § 5-1 Valgkomite
Uttrykket ”innkallende” må erstattes med ”leder”.  Resten av setningen ”med ansvar for å få komiteen i arbeid”  strykes, fordi dette inngår helt naturlig i leders arbeidsoppgaver.

Det er ikke klart hva som menes med at valgkomiteen ”selv skal fremme forslag på kandidater til alle de verv som skal besettes”. Det er klart at valgkomiteen skal forsøke å gi medlemmene størst mulige valgmuligheter, men det er ikke gitt at dette alltid lykkes. Valgkomiteen får forhåpentligvis inn forslag på ”andre” medlemmer som det forslagsstillende medlemmet gjerne ønsker at stiller til valg, og i tillegg vil noen medlemmer kanskje også ta direkte kontakt og tilby sitt kandidatur. Blant de som er foreslått av andre (og ikke selv har meldt seg som ”frivillig”), er det naturligvis en risiko for at noen takker nei når valgkomiteen tar kontakt for å forsikre seg om at de faktisk stiller til valg.

Og valgkomiteen har ikke veldig mange uker på seg til å avklare alt dette, i og med at forslag til kandidater skal inn 5 uker før årsmøtet, og innkallelsen med angivelse av kandidater til valg og eventuelle muligheter for forhåndsstemmer skal ut 3 uker før årsmøtet.

Det bør derfor heller stå i § 5-1 at ”Valgkomiteen tar i mot og bør selv fremme forslag på kandidater til alle de verv som skal besettes”, for det tilfelle at det ikke er mulig å finne ytterligere kandidater.

Til § 5-2 Revisor
Det bør gjerne avklares om det er styret eller valgkomiteen som foreslår revisor, og om revisorvalget er gjenstand for forhåndsstemming eller ikke (for de klubber som benytter forhåndsstemming ved valg). Dvs avklare om valg av revisor er et valg på ”sak” eller ”person”.

Hvis styret velger en statsautorisert revisor synes det unødvendig at årsmøtet skal godkjenne dette. Dette stiller seg annerledes hvis det er snakk om å benytte noen som ”kun” er regnskapskyndige, for i så fall bør årsmøtet godkjenne dette. Disse reglene bør ikke være ”valgfrie”.

Til § 6-1 Lovendringer

Til § 6-2 Tolkning av lovene
Det bør fremgå klart at denne bestemmelsen er ”valgfri” – gjerne sammen med en tekst som forklarer at hvis klubben IKKE inntar denne begrensningen i sine bestemmelser har lovkomiteen full kompetanse til å prøve alle sider ved klubbens lover. Det er ikke gitt at alle klubber vil se dette like lett – og for mange vil det kanskje oppfattes som en ønskelig ”service” at NKK kan prøve alle sider ved klubbens regler.

Til § 6-3 Stemmetall
Uttrykket ”absolutt” flertall bør byttes ut med ”alminnelig” flertall.

Til § 6-4 Oppløsning

Til Definisjoner
Vi viser til kommentarene til § 1-3. Enten bør alle definisjoner inn i § 1-3, eller så bør overskriften til § 1-3 endres.

Uansett: Uttrykket ”absolutt flertall” bør som nevnt byttes ut med ”alminnelig flertall”, og dette siste begrepet bør benyttes gjennomgående i hele lovmalen alle de steder hvor det i dag står ”absolutt flertall”.

Vi ønsker i tillegg definisjoner på ”benkeforslag” og ”endringsforslag”.

I tillegg bør lovmalen kanskje si noe helt konkret om fristene – dvs hva som skal til for at noe er ”sendt” eller ”mottatt” osv. Er det tilstrekkelig med et poststempel? Slike inneholder ikke nødvendigvis noen dato.

20. august 2011

Om admin

Se også

Informasjonshefte om Yorkshire Terrier

NYTK har laget et eget info hefte om Yorkshire Terrier. Heftet koster 80,- pr stk …

Legg igjen en kommentar